Skilpadder kan fly

Selve filmen:

I filmen "Skilpadder kan fly", får vi se krigen mellom Irak og Usa på nært hold gjennom små barns øyne. Vi møter den 13 år gamle gutten Soran, som prøver å lede landsbyen på den beste måten han kan ved å hjelpe barna med å tjene penger og å overleve. En dag ankommer 3 barn leiren, en såret, lukket jente ved navn Agrin, den armløse, synske broren hennes og en liten, blind gutt. Soran forelsker seg i Agrin, og det opprettes en spesiell kontakt mellom den frie, levende gutten og den forlatte, ensomme jenta.

Mens jeg så filmen, satt jeg med et dunkende hjerte. Hele tiden var jeg redd for at noe skulle sprenge, at barna skulle møte krigen på nærmere hold enn hva jeg ville se. Det var mange morsomme øyeblikk i denne filmen, men jeg var hele tiden redd for at plutselig skulle det skje noe galt. Filmen griper raskt om hjertet, jeg ble sjarmert av barna og måten de grep dagen på, til tross for livet de levde. Det virket som om de fleste allerede hadde gitt opp verden, tusenvis av barn rundt oss lever konstant i frykt for livene sine, og de har ingen forventninger om forandring lenger.

Tittelen "Skilpadder kan fly", vet jeg ikke akkurat på hvilken måte jeg skal velge å tolke. Det kan være at det umulige kan bli gjort, man kan klare det selvom det virker helt usannsynlig. Det er mulig å overleve, uansett hvor lite håp man har igjen. Det umulige kan bli gjort, og det er det filmen handler om, at uansett hvor lite håp barna har igjen, så fortsetter de å leve, de fortsetter å fly.

Kurdistan:
Dette ordet er en felles betegnelse på alle stedene der kurdere holder til, og det ligger i Midtøsten. Kurderne har kjempet lenge for å bli en selvstendig stat, og de er den største etniske gruppen i verden uten egen stat. De har måttet gå gjennom mye, og den kurdiske befolkningen har opplevd politisk forfølgelse, drap og fengsling. Den kurdiske kulturen har faktisk vært forbudt. Det kurdiske samfunnet preges mye av stammer, og det oppstår derfor konflikter når disse stammene møtes, og derfor er det vanskeligere for dem å stå sammen mot fiendene.

Jeg søkte på nettet for å finne ut om Kurdistan, rett og slett fordi det er det enkleste og man finner masse informasjon der. Man må analysere sidene man finner nøye, for å forstå om de virkelig er til å stole på. Oppsettet på siden hjelper meg en del, og om det står informasjon om den som har laget det, om det er en ekspert osv.

Kommunikasjon og kultur

Faget kommunikasjon og kultur

Grunnen til at jeg valgte dette faget, var fordi jeg syntes det hørtes veldig spennende ut, og det virket som det passet mine kunnskaper og interesser godt. Jeg var helt sikker på at timene ikke kom til å bli kjedelig, ut fra alt jeg fikk vite om det. Fordi det var et nytt fag kjente jeg ingen som hadde hatt det før, så jeg tenkte at jeg rett og slett bare måtte ta sjansen.

I løpet av året har vi sett filmer, analysert nettsider og nettsamfunn, og hatt store prøver.
Kommunikasjonsfaget har ingen lærebok, så vi må finne det på nettet og bruker derfor internett en del. Vi har blant annet hatt en oppgave om å skrive om facebook-profilen vår, noe jeg syntes var veldig morsomt, så det er altså et variert fag. En annen oppgave gikk ut på å bruke photoshop til å lage et bilde av noe som hadde med deg å gjøre. Jeg lagde et bilde der jeg klippet ut kjæresten min og meg i badetøy fra en strand i Norge, og satte oss inn på en nydelig strand med palmer i bakgrunnen i Thailand. En ønskedrøm :)
Vi har lært mye om ulike typer kommunikasjon, skriftlig kommunikasjon, kommunikasjon i digitale samfunn, ulike kommunikasjonsmodeller osv. Det kan virke innviklet, men når man først kan det grunnleggende er det lett å gjøre seg ulike tanker om stoffet og man kan gjøre det veldig bra i faget om man bare klarer å "filosofere" over de enkle tingene.

Fordi faget er veldig avhengig av pc, må jeg si at det kan bli kjedelig i de timene vi ikke har tilgang til data eller internett. Vi har ikke bok, så derfor blir det veldig mye snakking og mye skriveoppgaver og gjennomgang i de timene. Det jeg liker best ved timene er nemlig å jobbe med data, sette sammen filmer ved hjelp av digitale hjelpemidler, redigere bilder, skrive blogger osv. Jeg liker faget kommunikasjon og kultur, men det er også et veldig avansert fag som man må ha mye kunnskaper for å forstå. Noe av det jeg liker best ved faget er at jeg kan tenke og utdype svarene mine ved hjelp av egne tanker.

FACEBOOK <3


Hvor ofte er du innom Facebook?
- Jeg må innrømme at jeg er inne på Facebook minst tre ganger om dagen, på skolen, når jeg kommer hjem, på kvelden rett før jeg legger meg. Det er bare en vane, Facebook er noe man blir fort avhengig av og man bare MÅ sjekke om det har skjedd noe nytt de siste timene(eller minuttene, for den saks skyld . .)

Hvilke opplysningen har du lagt ut på profilen?

- Jeg har mailadresse, mobilnummer, oppdaterer statusen innimellom, har forholdsopplysninger, bursdagen min, hvilken skole jeg går på og hvilket nettverk jeg er med i.

Er den åpen eller lukket, og mener du at profilen din reflekterer den DU er?

Profilen min er åpen for alle som er medlem av St.Hallvard vgs' nettverk, og alle de jeg har godtatt som venner. Jeg synes den reflekterer ganske godt hvem jeg har, fordi jeg har bilder av mine beste venner som betyr mest for meg, jeg har lagt til applikasjoner som viser det jeg er mest interessert i, statusen sier en del om meg for der skriver jeg ofte mine yndlingssanger eller hvordan jeg føler meg, hva jeg gjør.

Hvor mange "venner" har du, og er alle "vennene" dine like interessante?

Jeg har over 400 venner. Selvfølgelig kjenner jeg ikke alle like godt, noen har jeg kanskje ikke møtt engang, men kanskje vi har felles venner eller lignende. Alle blir jo selvfølgelig ikke interessante, jeg snakker jo mest med mine nærmeste venner. Likevel er det interessant å se for eksempel når forholdsstatusen til en bekjent endrer seg, og de nye partybildene til en du bare har møtt ett par ganger, fordi jeg er jo ganske interessert i sladder :)

Hva bruker du Facebook til? Jeg bruker det til å legge ut bilder, se på bilder, se på videoer, legge til interessante applikasjoner som quizzer, yndlingsserer osv. Jeg kan også chatte med venner, enten så alle kan se det på wallen eller med private mailer.
Er det lagt ut mange bilder av deg? Hva slags bilder? Ja, det er lagt ut 160 bilder av meg. Disse er fra alt mulig, fra skoledager, fester, venninnekvelder og mye mer.

Hva synes du om bildene (ville du vist dem til bestemor?)
Det er en del av bildene jeg ikke ville vist til bestemor, som partybilder. Men jeg har ikke noe i mot å ha dem der, som oftest er det faktisk de som blir finest:) Dessuten reflekterer jo bildene meg selv, og det jeg driver med, jeg er på skolen, med venner, har det gøy.

Hvilke applikasjoner/tjenester har du lagt til?
Jeg har lagt til quizzer, favorittserier(quotes og quizzer om tv-showet), top friends(Her legger jeg til mine aller beste venner), big photo( her kan man vise fram noen få bilder man liker godt, de kommer i stor str. på profilen), Moods (Her kan jeg si hvordan jeg føler meg- happy, in love, sad osv.), Counter (Skrift som viser hvor lenge jeg og kjæresten min har vært sammen), og Decor-A-Day (Viser hvor lenge det er til du for eksempel skal på ferie, teller dagene).

Hva bruker du?
Jeg bruker mest wall, utelegging av bilder osv, og favorittserier med quizzer, quotes og mer.

Hva er ut og hva er inn på på Facebook?
Det er ut å ha en overstæsjet profil, med alt mulig dill dall av aplikasjoner. Det er ingen spesielle aplikasjoner som er ut, alle har jo hver sin smak. Likevel, i vår alder er det ikke mye populætr å ha en profil med altfor mye på siden som gjør at det tar minutter å bla nedover, legge ut albumer med bilder bare av seg selv osv.

Hva er positive og negative sider ved Facebook?
Jeg kan egentlig bare se positive sider, rett og slett fordi jeg er blitt fullstendig avhengig, jeg elsker facebook:) Selv om det ikke akkurat er veldig sosialt, er det på en måte det også, fordi du får kontakt med gamle venner som du ikke har snakket med på lenge, og som du kanskje aldri hadde snakket med igjen om det ikke var på Facebook. Du kan legge ut bilder så alle dine nærmeste får se dem, du kan sende søte mailer med kjæresten din uten å trenge å logge på hotmail, du kan ta tester og lese sitater fra de beste TV-showene du vet om, you name it! Facebook har alt.

Finnes det noen regler? Er det noe du bare ikke gjør, eller gjør alle hva de vil?
Du gir rettighetene på bildene dine på facebook. Folk har lov til å rapportere det hvis du legger ut bilder de har noe i mot, vulgære bilder av dem for eksempel. Jeg ville aldri funnet på å legge ut et bilde av noen nakne venninner i garderoben, det sier seg jo rett og slett selv!

Hva slags bruker er du, og hva slags brukere er vennene dine (her kan du velge ut noen)?
Jeg er en "Attention Seeker" - vil ha kommentarer på bilder, poster på wallen osv.
Jeg vil si at de fleste vennene mine også er denne typen, de er på facebook for å legge ut bilder, få tagget bilder av seg selv, få kommentarer, wallpost, mail osv. Det er jo en del gutter som er "Alpha Socialisers", og liker å flørte med jenter over nettet, men skal man bli kjent med nye mennesker synes ikke jeg facebook er det rette stedet. Da går vel gutta heller på en privat chatteside eller lignende, og ikke offentlige facebook(Selv om man kan sende mail..).

Er du opptatt av sikkerhet i forhold til personlige opplysninger?
Jeg må innrømme at jeg ikke tenker så mye over dette. Jeg hører fæle historier osv, men jeg kan ikke la være å tenke "Det skjer ikke meg", og jeg synes ikke opplysningene jeg legger ut på facebook kan virke truende mot meg!

VINTERLAND

- Vi har sett filmen "Vinterland" i klassen, og denne handler om en kurdisk mann ved navn Renas som har flyktet fra hjemlandet sitt. Renas bor i Nord-Norge og lever i en blanding av kurdisk, samisk og nord-norsk kultur. Han sender brev og bilder med Fermesk, en kurdistansk dame som han gifter seg med og får brakt til Norge. Når Fermesk ankommer Norge, viser det seg at hun er helt annerledes enn det Renas oppfattet ut fra bildene og samtalene de hadde. Både Renas og Fermesk blir usikre og føler de har tatt feil valg, men valget er gjort og etterhvert viser det seg at det kanskje ikke var så galt likevel..

- Når Fermesk kommer til Norge kan hun ikke norsk, så Renas fungerer som tolk for henne. Han melder henne også på norskkurs.
Fermesk er veldig uvant med kulturen i Norge, fordi den er såpass ulik fra landet hennes, og noen ganger oversetter Renas feil fordi han vil at hun skal få ett bedre inntrykk av Norge( som for eks. på hotellet og på bussholdeplassen, der folk ikke er særlig hyggelig, men Renas forteller Fermesk at de er det.)
Fermesk er veldig trist og redd fordi hun mistet jomfrudommen i landet sitt, og det blir sett på som en synd å ha sex før ekteskapet. Renas reagerer sterkt på dette, og også for at hun har løyet for ham og ikke fortalt det før bryllupsnatten deres.

-Møtet mellom nordnorsk, kurdisk og samisk kultur som kommer frem i filmen: Her kan ekteskapet nevnes igjen, selvom det er mange i Norge som mener man skal vente til ekteskapet med å ha sex, blir ikke dette sett på som en synd som det gjør i den kurdiske kulturen.
Renas og kameraten blir med å slakte sau sammen med samer, og for å følge islamsk tradisjon slakter de den mot den retningen de tror Mekka ligger.
De kjøper parabol til tv'n sin med både norske og kurdiske kanaler.
Renas kan ikke spise svinekjøtt pga kulturen sin(da mener han at han kan bli impotent), så han spiser solsikkefrø på jobben,og lar de andre ansatte smake.

- Jeg får veldig blandede tanker, for jeg synes det er flott at Renas sørger for å lære seg norsk og prøver å bli litt norsk, samtidig som han holder på sin kurdiske kultur. Det er bra at han får meldt på Fermesk på norskkurs, og får henne til å føle seg hjemme. Likevel synes jeg arrangert ekteskap er helt feil, man burde ikke kunne gifte seg med en person man bare har skrevet til og snakket med på tlf, og få dem sendt over til landet som konen sin før man har gått ned kirkegangen!
Renas betaler familien til Fermesk for å få henne dit, og det blir som om han forsørger dem, noe som er helt annerledes enn i norsk kultur. Her skal du ikke forsørge svigerfamilien din bare fordi du gifter deg med barnet deres.
Kommunikasjon er ekstremt vanskelig når du kommer til ett land der du ikke kan noe som helst av språket, men det at Fermesk er ivrig til å lære, hører på lyd-CD'r og melder seg på kurs er veldig bra. Når man først kommer til ett annet land med planer om å bo der hele livet, er det viktig at man gir seg litt hen til kulturen der, selv om man da samtidig holder på sin egen.

Å LÆRE ET NYTT SPRÅK

Timen i dag, 13.mars, har vi lært om generativ grammatikk, menneskets språkkompetanse, hvordan norsk er bygget opp og om Noam Chomsky.

Noam Chomsky er en berømt amerikansk språkforsker, som mener at mennesket har en medfødt språkevne->generativ grammatikk. Denne språkevnen kalles language acquisition, og i motsetning til hva behaviorismen sto for(at kunnskapene om språk hos oss mennesker er lært), mente han altså at man ble født med grunnlaget for språktilegnelse. Noen av grunnene til dette er at barn ofte lager helt nye setninger som de ikke ghar hørt før, og syntaksen deres er ferdig utviklet allerede i 5-6-årsalderen. Barnet klarer altså å plassere ordklassene riktig ganske fort, så raskt at det må være noe medfødt!

UG-> Universalgrammatikk,- den medfødte universelle grammatikken.

Mennesket språkkompetanse- vi mennesker har en språkkompetanse når vi snakker, vi vet hvilke ord vi må bruke for at setningene skal være grammatikalske, og mens vi snakker vet vi hvem vi skal si det til og hva vi skal si. Kompetansen blir delt inn i to, den grammatiske og den kommunikative. Den grammatiske: Vi lærer å sette sammen setninger, velge hva slags bøyningsformer og uttale dem riktig. Ofte er denne syntaksen ferdig utviklet allerede i 5-årsalderen.
Den kommunikative- man velger måte å snakke på, ord å si, ut fra hvilken kommunikasjonssituasjon man er i. Dette er noe ubevisst som vi lærer oss på veien, ikke noe man leser om i et leksikon.

FORSIDE KK

Jeg laget denne typen fordi jeg mener bildene av leppene griper tak i blikket vårt, og det er mye mer spennende for en gjeng med ungdommer enn ett kjedelig, gammelt bilde som får oss til å tenke negativt når vi åpner boken.

Hva språket kan brukes til

Etter å ha lest leksen til i dag, vet jeg at en tekst forteller om verden, men den er ikke det den forteller om. For eks. hvis jeg leser om noe spiselig, så kan jeg ikke spise de ordene jeg leser, selv om jeg kan spise selve maten i virkeligheten! Det er språket som gjør oss til de personene vi er, det har mye med identiteten vår å gjøre. Språket vi snakker, hvordan vi snakker, har mye å si for den vi er. Det er et samspill mellom verden og tekster. Båndene vi har med verden blir knyttet sammen pga tekstene som vi leser som forteller om verden. Som for eks. når jeg leser om Thailand og ser bilder av feriesteder, får jeg mine egne tanker om det, men det er ikke før jeg har vært på ferie der at jeg har fått mine egne erfaringer.

Språket har en så stor betydning i livet vårt og jeg tror ikke vi kunne vært uten. Vi trenger det for å kommunisere, og hva hadde media vært uten språk? Da hadde det hvertfall blitt liten underholdning. Jeg kan innrømme at jeg er fullstendig avhengig av mediene, jeg hadde kjedet livet av meg uten Frustrerte fruer hver onsdag, nedlastingsprogrammer så jeg får sett favorittseriene mine når jeg vil, lastet ned den nye musikken, eller mobilen som jeg bruker konstant for å sende tekstmeldinger til venner- jeg ville følt meg asosial uten mobilen og internett, for selv om de vi snakker med ikke er fysisk til stede, er det jo en måte å holde kontakten på. Vi trenger språk for å lære om resten av verden også, og når vi tenker trenger vi også et språk å tenke disse tankene på!

Man tolker også tekster og bilder ulikt ut fra hva du har lært, hva slags kulturer du kommer fra, hvordan du har blitt oppdratt osv. Det finnes flere språk som har forskjellige varianter av ett ord, mens andre bare har én. En verden uten språk, hadde vært en stille, meningsløs verden mener jeg :)