VINTERLAND

- Vi har sett filmen "Vinterland" i klassen, og denne handler om en kurdisk mann ved navn Renas som har flyktet fra hjemlandet sitt. Renas bor i Nord-Norge og lever i en blanding av kurdisk, samisk og nord-norsk kultur. Han sender brev og bilder med Fermesk, en kurdistansk dame som han gifter seg med og får brakt til Norge. Når Fermesk ankommer Norge, viser det seg at hun er helt annerledes enn det Renas oppfattet ut fra bildene og samtalene de hadde. Både Renas og Fermesk blir usikre og føler de har tatt feil valg, men valget er gjort og etterhvert viser det seg at det kanskje ikke var så galt likevel..

- Når Fermesk kommer til Norge kan hun ikke norsk, så Renas fungerer som tolk for henne. Han melder henne også på norskkurs.
Fermesk er veldig uvant med kulturen i Norge, fordi den er såpass ulik fra landet hennes, og noen ganger oversetter Renas feil fordi han vil at hun skal få ett bedre inntrykk av Norge( som for eks. på hotellet og på bussholdeplassen, der folk ikke er særlig hyggelig, men Renas forteller Fermesk at de er det.)
Fermesk er veldig trist og redd fordi hun mistet jomfrudommen i landet sitt, og det blir sett på som en synd å ha sex før ekteskapet. Renas reagerer sterkt på dette, og også for at hun har løyet for ham og ikke fortalt det før bryllupsnatten deres.

-Møtet mellom nordnorsk, kurdisk og samisk kultur som kommer frem i filmen: Her kan ekteskapet nevnes igjen, selvom det er mange i Norge som mener man skal vente til ekteskapet med å ha sex, blir ikke dette sett på som en synd som det gjør i den kurdiske kulturen.
Renas og kameraten blir med å slakte sau sammen med samer, og for å følge islamsk tradisjon slakter de den mot den retningen de tror Mekka ligger.
De kjøper parabol til tv'n sin med både norske og kurdiske kanaler.
Renas kan ikke spise svinekjøtt pga kulturen sin(da mener han at han kan bli impotent), så han spiser solsikkefrø på jobben,og lar de andre ansatte smake.

- Jeg får veldig blandede tanker, for jeg synes det er flott at Renas sørger for å lære seg norsk og prøver å bli litt norsk, samtidig som han holder på sin kurdiske kultur. Det er bra at han får meldt på Fermesk på norskkurs, og får henne til å føle seg hjemme. Likevel synes jeg arrangert ekteskap er helt feil, man burde ikke kunne gifte seg med en person man bare har skrevet til og snakket med på tlf, og få dem sendt over til landet som konen sin før man har gått ned kirkegangen!
Renas betaler familien til Fermesk for å få henne dit, og det blir som om han forsørger dem, noe som er helt annerledes enn i norsk kultur. Her skal du ikke forsørge svigerfamilien din bare fordi du gifter deg med barnet deres.
Kommunikasjon er ekstremt vanskelig når du kommer til ett land der du ikke kan noe som helst av språket, men det at Fermesk er ivrig til å lære, hører på lyd-CD'r og melder seg på kurs er veldig bra. Når man først kommer til ett annet land med planer om å bo der hele livet, er det viktig at man gir seg litt hen til kulturen der, selv om man da samtidig holder på sin egen.

Å LÆRE ET NYTT SPRÅK

Timen i dag, 13.mars, har vi lært om generativ grammatikk, menneskets språkkompetanse, hvordan norsk er bygget opp og om Noam Chomsky.

Noam Chomsky er en berømt amerikansk språkforsker, som mener at mennesket har en medfødt språkevne->generativ grammatikk. Denne språkevnen kalles language acquisition, og i motsetning til hva behaviorismen sto for(at kunnskapene om språk hos oss mennesker er lært), mente han altså at man ble født med grunnlaget for språktilegnelse. Noen av grunnene til dette er at barn ofte lager helt nye setninger som de ikke ghar hørt før, og syntaksen deres er ferdig utviklet allerede i 5-6-årsalderen. Barnet klarer altså å plassere ordklassene riktig ganske fort, så raskt at det må være noe medfødt!

UG-> Universalgrammatikk,- den medfødte universelle grammatikken.

Mennesket språkkompetanse- vi mennesker har en språkkompetanse når vi snakker, vi vet hvilke ord vi må bruke for at setningene skal være grammatikalske, og mens vi snakker vet vi hvem vi skal si det til og hva vi skal si. Kompetansen blir delt inn i to, den grammatiske og den kommunikative. Den grammatiske: Vi lærer å sette sammen setninger, velge hva slags bøyningsformer og uttale dem riktig. Ofte er denne syntaksen ferdig utviklet allerede i 5-årsalderen.
Den kommunikative- man velger måte å snakke på, ord å si, ut fra hvilken kommunikasjonssituasjon man er i. Dette er noe ubevisst som vi lærer oss på veien, ikke noe man leser om i et leksikon.

FORSIDE KK

Jeg laget denne typen fordi jeg mener bildene av leppene griper tak i blikket vårt, og det er mye mer spennende for en gjeng med ungdommer enn ett kjedelig, gammelt bilde som får oss til å tenke negativt når vi åpner boken.